1/3 av byggavfallet har sin opprinnelse i prosjekteringsbeslutninger og kan unngås dersom de rette beslutningene tas i rett tid, sies det. Hvis dette stemmer er prosjekteringsprosessen den nest største bidragsyteren til generering av byggavfall i prosjekter. Det hersker ingen tvil om at beslutninger tatt i tidligfase er en nøkkel med hensyn til å oppnå ønsket bærekraftsprofil på prosjektet til slutt. Har dette fått byggherre, arkitekt og andre prosjekterende til å anse avfallsminimering som deres ansvar i prosjekter? Byggherren er ofte ikke så oppfatt av byggavfall, arkitektene tenker mer på form og estetikk – og tror at det er entreprenørene som har ansvaret, mens entreprenørene sier at det er arkitektens løsninger som er årsaken til avfallsgenereringen.

Prosjekteringsavfall er definert som «avfall som genereres på byggeplass forårsaket av aksjoner og/eller uteglemmelse fra de prosjekterende, og inkluderer muligheter for avfallsreduksjon som ikke blir utnyttet på grunn av manglende ombruk[WER1] [MO2] » (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008) (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). Hovedutfordringen med prosjekteringsavfall er at det ikke er etablert pålitelige metoder og verktøy som kan bistå i estimeringen av avfallsmengder før prosjektet går over i byggefase. Men det finnes metodikker for avfallsreduserende tiltak der opprinnelsen til avfallet er kjent. Fokuset i industrien bør imidlertid endres til å vurdere ‘virtuelt avfall’ (simulerte avfallsmengder beregnet i prosjekteringsfasen) heller enn ‘faktisk avfall’ (generert på byggeplassen) for om mulig å utarbeide verktøy som kan identifisere, evaluere og redusere avfall på en effektiv måte (Liu, Osmani, Demian, & Baldwin, The potential use of BIM to aid construction waste minimisation, 2011).

Det å ‘ikke ha avfall i tankene når løsningene prosjekteres’ samt å ‘ikke prosjektere for bruk av standardiserte bygningsdeler’ er store bidragsytere til avfallsgenerering i tidligfase prosjektering (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008), (Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020)og (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022). Årsakene er flere: manglende konsultasjon og/eller informasjon, sen omprosjektering, uklare beskrivelser, dårlig kommunikasjon, upresise materialinnkjøp, feil i detaljer og tidspress (ref. tabell 2 under) (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008)(Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020). I tillegg presiseres det at manglende retningslinjer og lovverk bidrar til avfallsgenerering (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022)

1/3 av byggavfallet har sin opprinnelse i prosjekteringsbeslutninger og kan unngås dersom de rette beslutningene tas i rett tid, sies det. Hvis dette stemmer er prosjekteringsprosessen den nest største bidragsyteren til generering av byggavfall i prosjekter. Det hersker ingen tvil om at beslutninger tatt i tidligfase er en nøkkel med hensyn til å oppnå ønsket bærekraftsprofil på prosjektet til slutt. Har dette fått byggherre, arkitekt og andre prosjekterende til å anse avfallsminimering som deres ansvar i prosjekter? Byggherren er ofte ikke så oppfatt av byggavfall, arkitektene tenker mer på form og estetikk – og tror at det er entreprenørene som har ansvaret, mens entreprenørene sier at det er arkitektens løsninger som er årsaken til avfallsgenereringen.

Prosjekteringsavfall er definert som «avfall som genereres på byggeplass forårsaket av aksjoner og/eller uteglemmelse fra de prosjekterende, og inkluderer muligheter for avfallsreduksjon som ikke blir utnyttet på grunn av manglende ombruk[WER1] [MO2] » (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008) (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). Hovedutfordringen med prosjekteringsavfall er at det ikke er etablert pålitelige metoder og verktøy som kan bistå i estimeringen av avfallsmengder før prosjektet går over i byggefase. Men det finnes metodikker for avfallsreduserende tiltak der opprinnelsen til avfallet er kjent. Fokuset i industrien bør imidlertid endres til å vurdere ‘virtuelt avfall’ (simulerte avfallsmengder beregnet i prosjekteringsfasen) heller enn ‘faktisk avfall’ (generert på byggeplassen) for om mulig å utarbeide verktøy som kan identifisere, evaluere og redusere avfall på en effektiv måte (Liu, Osmani, Demian, & Baldwin, The potential use of BIM to aid construction waste minimisation, 2011).

Det å ‘ikke ha avfall i tankene når løsningene prosjekteres’ samt å ‘ikke prosjektere for bruk av standardiserte bygningsdeler’ er store bidragsytere til avfallsgenerering i tidligfase prosjektering (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008), (Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020)og (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022). Årsakene er flere: manglende konsultasjon og/eller informasjon, sen omprosjektering, uklare beskrivelser, dårlig kommunikasjon, upresise materialinnkjøp, feil i detaljer og tidspress (ref. tabell 2 under) (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008)(Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020). I tillegg presiseres det at manglende retningslinjer og lovverk bidrar til avfallsgenerering (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022)

Forskningsprosjektet MinTre utføres i samarbeid med Norges forskningsråd og har som mål å redusere mengden treavfall på byggeplass med 40 prosent.♻️  Deltagerne i forskningsgruppen er Ø.M. Fjeld, LINK Arkitektur, Optimera AS, Omtre, Statsbygg, Kongsvinger kommune, Sør-Odal kommune, Klosser Innovasjon, OsloMet – storbyuniversitetet, SINTEF Community og Multiconsult

Forskningsartikler det er referert til over:

Liu, Z., Osmani, M., Demian, P., & Baldwin, A. (2011). The potential use of BIM to aid construction waste minimisation. Proceedings of the CIB W78-W102. Sophia Antipolis, France,: Loughborough’s Institutional Repository.

Liu, Z., Osmani, M., Demian, P., & Baldwin, A. (2015). A BIM-aided construction waste minimisation framework. Automation in Construction, 1-23.

Osmani, M. (2013). Design waste mapping: a project life cycle approach. Proceedings of the ICE – Waste and Resource Management (ss. 114-127). Institution of Civil Engineers.

Osmani, M., Glass, J., & Price, A. (2008). Architects’ perspectives on construction waste reduction by design. Waste Management 28, 1147 – 1158.

Othman, A. A., & Abdelrahim, S. M. (2020). Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology, 362-377.

Othman, A. A., & El-Saeidy, Y. A. (2022). Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology.

Rounce, G. (1998). Quality, waste and cost considerations in architectural building design management. International Journal of Project Management, 123-127.