Hjem

Aktuelt

Prosjekteringsavfall - hvor kommer det fra?
Prosjekteringsavfall - hvor kommer det fra?

Artikkelforfatter: Gro Overn Mansford, Bærekraftig prosjekteringsleder i Multiconsult

Viktige premisser som påvirker avfallsproduksjonen er gjeldende lover og regler. Forskeren Osmani påpekte i 2012 at Storbritannias regelverk på det tidspunktet ikke ga arkitekten noe ansvar for å minimere avfallsproduksjonen i byggene de prosjekterte, på tross av at dette beviselig er den beste måten å minimere avfallsproduksjonen på. Han argumenterer også for at avfallsminimering bør ansees som en mulighet til å kutte kostnader og bedre ytelsen av bygget heller enn en trussel som medfører økende kostnader i prosjektene. Her er det behov for en kulturendring samt en endring i praksis for å sikre at alle leddene i forsyningskjeden tar innover seg behovet for en mer proaktiv tilnærming til behovet for å «prosjektere bort avfall» (Osmani M. , Construction Waste Minimization in the UK: Current Pressures for Change and Approaches, 2012). Allerede i 2013 startet utrullingen av nye britiske standarder med fokus på å redusere prosjekteringsavfall i alle prosjekteringsfasene, og håpet var at dette skulle bidra til en endring i praksis i hele byggeindustrien (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).

Byggherren har også blitt identifisert som en faktor som i stor grad påvirker mengden avfall i et byggeprosjekt. I Osmani sine studier av problemstillingen rapporterte arkitekter som deltok at ‘manglende interesse’ fra byggherren var en av de store barrierene når det gjaldt å minimere prosjekteringsavfall. Det ble også rapportert at innstillingen om at ‘byggavfall er uunngåelig’, manglende krav i kontrakt og prosjekteringsunderlag, byggherreinitierte endringer, dårlig definert ansvarsfordeling og manglende opplæring er store bidragsytere i avfallsgenereringen. I tillegg er det påpekt at dårlig tid i tidligfase prosjektering medfører at de rette avfallsreduserende tiltakene ikke får tilstrekkelig fokus (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008) og (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). Nyere forskning indikerer at tilstrekkelig forankring hos toppledelsen er en nøkkel når det gjelder å iverksette tiltak for å minimere avfall (Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020).

Prosjekteringsgruppens – og da ikke minst arkitektens – påvirkning på avfallsproduksjonen ser ut til å være udiskutabel: i Othman & El-Saeidys studie fra 2022 responderte hele 97.1% at arkitekten sitter med nøkkelen til å redusere og kontrollere mengden prosjekteringsavfall (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022). Det er derfor viktig at arkitekten hele veien tenker på byggbarheten av de foreslåtte løsningene, samtidig som de opprettholder fokus på å «prosjektere bort avfall» i sine tidligfasearbeider. Der det ikke er satt mål eller krav om avfallsminimering i prosjektets tidligfase er det viktig at arkitekten tar dette opp med byggherren og gjør sitt til at klare mål etableres (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008). En studie fra 2013 viser at entreprenørene er av samme oppfatning, men at de også mener at arkitekten i enkelte tilfeller lar «estetikken overstyre de praktiske løsningene» i prosjekter (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).

Man skulle kanskje tro at introduksjonen av BIM i prosjekteringen ville bidra til en målbar reduksjon i prosjekteringsavfall, men det kan virke som at denne effekten har uteblitt – og at den har sin årsak i at arkitekter i konseptfasen ikke liker å begrenses av en BIM modell med fokus på avfallsminimering. (Liu, Osmani, Demian, & Baldwin, A BIM-aided construction waste minimisation framework, 2015).

Å ta høyde for sirkulærøkonomi i alle ledd blir stadig viktigere, også i BAE-næringen. Dette vil i mange tilfeller medføre at de prosjekterende må revurdere sine tradisjonelle gjennomføringsmodeller og samtidig endre måten de ser på prosjekteringsavfall på (Haeusler, Gardner, Yu, Oh, & Huang, 2021, Vol. 19(4)). En arkitektveileder til minimering av prosjekteringsavfall publisert så tidlig som i 2008 beskriver aktuelle tiltak som prosjektering av ombrukbare konstruksjoner, bruk av prefabrikkerte bygningsdeler, optimering av materialbruk, valg av kontraheringsmetode, samt prosjektering for demontering (WRAP (Waste and Resources Action Programme), 2008). Gode tiltak, men nevnte veileder gir ingen håndfaste forslag til tiltak i valg av gjennomføringsmodell for prosjekter på områder som for eksempel koordinering av løsninger, kommunikasjon og rollefordelinger. Ei heller ytterligere informasjon om direkte og/eller indirekte avfallsgenererende elementer i prosessen. Disse er ansett som nøkler i den videre utarbeidelsen av fremtidige strategier for avfallsreduksjon (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).

Ukloke materialvalg og mangel på tilrettelegging for standard materialdimensjoner på prosjekteringskontorene er en annen faktor som har dokumentert påvirkning på avfallsmengdene i prosjektene. Å velge resirkulerte eller ombrukte materialer vil øke materialeffektiviteten, og koblet med bærekraftige byggemetoder vil dette kunne bidra til å redusere tidsbruk, kostnader og livsløpskostnader i tillegg til mengden byggavfall (Meshref, Elkasaby, & Farid, 2023).

Prosjekteringsavfall er uunngåelig dersom det ikke foretas en vurdering av avfallsmengder i forbindelse med materialvalg. Valg og detaljering av materialer bør ikke gjøres uten å vurdere konsekvensene av dette opp mot hele prosjektets ytelse.

Omprosjektering grunnet sene endringer etter at arbeidene i byggefase har startet er en vesentlig bidragsyter til byggavfall (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008) (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). I tillegg til riveavfall vil omprosjektering også resultere i sløsing av ubrukte materialer og med det bidra til økte kostnader (Meshref, Elkasaby, & Farid, 2023). Hovedårsakene til omprosjektering i byggefase er mangelen på forståelse for underliggende kilder og årsaker, endringer i byggherrens krav, komplekse løsninger, manglende kommunikasjon mellom prosjekteringskontoret og byggeplass, manglende arbeidsunderlag, uforutsette grunnforhold og lang prosjektvarighet. (Osmani M. , Construction Waste Minimization in the UK: Current Pressures for Change and Approaches, 2012).


Forskningsprosjektet MinTre utføres i samarbeid med Norges forskningsråd og har som mål å redusere mengden treavfall på byggeplass med 40 prosent.♻️  Deltagerne i forskningsgruppen er Ø.M. Fjeld, LINK Arkitektur, Optimera AS, Omtre, Statsbygg, Kongsvinger kommune, Sør-Odal kommune, Klosser Innovasjon, OsloMet – storbyuniversitetet, SINTEF Community og Multiconsult


Forskningsartikler det er referert til over:

Haeusler, M. H., Gardner, N., Yu, D. K., Oh, C., & Huang, B. (2021, Vol. 19(4)). (Computationally) designing out waste: Developing a computational design workflow for minimising construction and demolition waste in early-stage architectural design. International Journal of Architectural Computing, 594–611.

Liu, Z., Osmani, M., Demian, P., & Baldwin, A. (2015). A BIM-aided construction waste minimisation framework. Automation in Construction, 1-23.

Meshref, A. N., Elkasaby, E. A., & Farid, A. A. (2023). Reducing construction waste in the construction life cycle of industrial projects during design phase by using system dynamics. Journal of Building Engineering, 106302.

Osmani, M. (2012). Construction Waste Minimization in the UK: Current Pressures for Change and Approaches. International Conference on Asia Pacific Business Innovation and Technology Management (ss. 37-40). Elsevier Ltd.

Osmani, M. (2013). Design waste mapping: a project life cycle approach. Proceedings of the ICE – Waste and Resource Management (ss. 114-127). Institution of Civil Engineers.

Osmani, M., Glass, J., & Price, A. (2008). Architects’ perspectives on construction waste reduction by design. Waste Management 28, 1147 – 1158.

Othman, A. A., & Abdelrahim, S. M. (2020). Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology, 362-377.

Othman, A. A., & El-Saeidy, Y. A. (2022). Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology.

WRAP (Waste and Resources Action Programme). (2008). Designing out Waste: A Design Team Guide for Buildings. Banbury, UK: WRAP.

Kontakt

Edward Aas, prosjektleder

2024 © MinTre | Levert av Gnist Media
Skroll til toppen