Artikkelforfatter: Gro Overn Mansford, Bærekraftig prosjekteringsleder i Multiconsult
Tradisjonelle kontraktsformer i byggeprosjekter har mange mangler og utfordringer. Dette er forårsaket av at de tydelig skiller mellom prosjekterings- og byggefasen, og med det forhindrer erfaringsoverføring fra entreprenører og leverandører til de prosjekterende (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022). Flere studier indikerer at mangelen på koordinering og kommunikasjon mellom byggeplass og prosjektering delvis kommer av at entreprenøren kommer for sent inn i prosessen til å kunne påvirke valg som tas i prosjekteringsperioden (Liu, Osmani, Demian, & Baldwin, A BIM-aided construction waste minimisation framework, 2015).
Det argumenteres med at valg av kontraheringsmodell, og ikke minst innholdet i spesifikasjoner og kontraktsdokumenter, vil ha en direkte påvirkning på om avfallsminimering får fokus i prosjektet. Der avfallsvurderinger er i fokus allerede i tilbudsfasen vil entreprenører måtte vurdere alternativer og levere tilbud som spesifiserer mulige områder og arbeidspakker der avfallsminimering kan oppnås. Avfallshåndteringen bør også prises i tilbudsprosessen, slik at den totale kostnaden for prosjektet blir mer realistisk (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008) og (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).
Der arbeidsunderlaget ikke er komplett ved utsendelse av konkurransegrunnlaget vil det produseres mer avfall på byggeplass. Manglende konsistens mellom tegninger og beskrivelser samt treghet i tegningsutsendelser og deres distribusjon ble identifisert som bidragsytere til avfallsgenerering av entreprenører spurt i Osmanis studie fra 2013 (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). Dessverre er det tradisjon for at det blir uenigheter i en stor andel byggekontrakter. I mange tilfeller er dette forårsaket av dårlig kvalitet på arbeidsgrunnlaget, eller av urealistiske varsler om endringer fra entreprenøren (Rounce, 1998).
Valg av kontraheringsmodell har også en direkte påvirkning på mengden prosjekteringsavfall i prosjektene. Der arkitektene ikke får være med på tidligfase utvikling av løsninger vil de heller ikke kunne bidra til en reduksjon i prosjekteringsavfall. Dette ser man spesielt i totalentrepriser med en høy grad av spesialistleveranser som er leverandørutviklet, ikke godt nok koordinert, og der arkitekten ikke har tilstrekkelig påvirkningskraft (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).
Leverandørmedvirkning
Den manglende forbindelsen mellom leverandører og prosjekterende er identifisert som en vesentlig indirekte årsak til avfallsgenerering. En av hovedårsakene til avfallsgenerering i byggeprosjekter er at mange leverandører har begrensinger på hvor små mengder av hver bygningsdel de leverer (Meshref, Elkasaby, & Farid, 2023).
Men leverandørenes produktpresentasjoner for prosjekterende har også for lite informasjon om hvordan løsninger kan optimaliseres for å minimere prosjekteringsavfall.
Arkitekter melder at standardstørrelsene på bygningsdeler er for dårlig koordinert på tvers av bransjen. Eksempelet som blir brukt er at teglstørrelser kan være tilpasset standard vindusstørrelser, men at f.eks. gipsplatene som skal benyttes innvendig ikke er det. Dette resulterer i større avfallsmengder, og det etterlyses en mer helhetlig tilnærming til standardiserte materialdimensjoner på tvers av næringen (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).
Der leverandører involveres i prosjekteringsfasen ser man at mengden prosjekteringsavfall i prosjektet vil reduseres, informasjonsflyten blir bedre og at nye ideer og teknologier brukes i større grad. Potensielle utfordringer identifiseres tidligere i prosessen enn det som er vanlig og dette bidrar til økt kvalitet i sluttproduktene samtidig som mengden prosjekteringsavfall reduseres i alle prosjektets faser. På tross av fordelene ansees tidlig leverandørinvolvering også som en utfordring dersom disse, på grunnlag av kontraktstruktur, produktutvalg eller uvillighet til å dele nødvendig underlag og erfaringer med tilbudte produkter ikke deltar i samhandlingen på samme måte som resterende aktører i prosjekteringsgruppen (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022).
Miljøsertifisering
Tanken om at miljøsertifisering av bygg bidrar til mindre avfall på byggeplass har dessverre vist seg å ikke stemme. Studier som har sett på sammenhengen mellom miljøsertifisering av bygg og avfallsmengder finner ingen korrelasjon mellom sertifiseringsordninger og effektive metoder for minimering av avfall. I en Britisk undersøkelse, som ble publisert allerede i 2008, oppga 95% av ISO 14001-sertifiserte bedrifter at de aldri gjennomførte en avfallsstudie i skisseprosjektfasen (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008). Forskningen gir dessverre ingen indikasjoner på at dette har endret seg vesentlig i årene som er gått. På tross av dette mener entreprenørene at arkitekten har en nøkkelrolle med hensyn til å informere byggherre om tiltak som kan minimere avfallsmengdene, slik at bygget kan oppnå for eksempel BREEAM-sertifisering (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). Dersom man i tillegg gjennomfører LEEDs sertifiseringsordning for grønne bygg argumenteres det med at reduksjonen i avfallsmengder kan øke ytterligere (Meshref, Elkasaby, & Farid, 2023).
Hva skjer nå?
Nøkkelen til å oppnå en vesentlig reduksjon i mengden prosjekteringsavfall på byggeplass ansees å fordre en helhetlig tilnærming til problemstillingen. Dette vil medføre et behov for videre arbeid med å optimalisere både valg av gjennomføringsmodell og beslutningsprosess i prosjekteringsfasen, så vel som behovet for å bistå i videre utarbeidelse av digitale hjelpemidler for estimering av prosjekteringsavfall. Fasenormen «Neste Steg», som ble lansert i 2015, legger opp til designfrys ved hver faseslutt, noe vi erfarer fører til at en større andel av beslutningene som tas i tidligfaseprosjektering ikke gjøres om i senere faser. Det er allikevel behov for et ytterligere løft med hensyn til metodikken for prosjekterings- og beslutningsprosesser dersom vi skal oppnå en vesentlig reduksjon i mengden prosjekteringsavfall. Spørsmålet er om sammenhengen mellom digitale verktøy, prosesser og fremstillinger og hvordan disse knyttes opp mot beslutningsprosessen og tilhørende tverrfaglig koordinering hjelper nok.
Forskningsprosjektet MinTre utføres i samarbeid med Norges forskningsråd og har som mål å redusere mengden treavfall på byggeplass med 40 prosent.♻️ Deltagerne i forskningsgruppen er Ø.M. Fjeld, LINK Arkitektur, Optimera AS, Omtre, Statsbygg, Kongsvinger kommune, Sør-Odal kommune, Klosser Innovasjon, OsloMet – storbyuniversitetet, SINTEF Community og Multiconsult
Forskningsartikler det er referert til over:
Liu, Z., Osmani, M., Demian, P., & Baldwin, A. (2015). A BIM-aided construction waste minimisation framework. Automation in Construction, 1-23.
Meshref, A. N., Elkasaby, E. A., & Farid, A. A. (2023). Reducing construction waste in the construction life cycle of industrial projects during design phase by using system dynamics. Journal of Building Engineering, 106302.
Osmani, M. (2013). Design waste mapping: a project life cycle approach. Proceedings of the ICE – Waste and Resource Management (ss. 114-127). Institution of Civil Engineers.
Osmani, M., Glass, J., & Price, A. (2008). Architects’ perspectives on construction waste reduction by design. Waste Management 28, 1147 – 1158.
Othman, A. A., & El-Saeidy, Y. A. (2022). Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology.
Rounce, G. (1998). Quality, waste and cost considerations in architectural building design management. International Journal of Project Management, 123-127.