Hjem

Aktuelt

Hvordan prosjektere bort avfall i praksis?
Hvordan prosjektere bort avfall i praksis?
Publisert:

Artikkelforfatter: Gro Overn Mansford, Bærekraftig prosjekteringsleder i Multiconsult

 

Forskningen beskriver en rekke mulige tiltak som kan benyttes i prosjekteringen:

Oppfølging mot byggherre

Osmani anbefalte allerede i 2008 at rådgiverne bør gjøre sine byggherrer oppmerksomme på konsekvensene av avfallsproduksjon– både med hensyn på økonomi og miljø. Koblet med dette anbefales det at rådgiver sammen med byggherre vurderer grunnleggende forutsetninger for prosjektet som levetid, gjennomføring av avfallsstudier i tidligfase, omfang og bruk av resirkulerte materialer, bruk av prefabrikkerte bygningsdeler og bruk av standardiserte komponenter (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008) og (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).  Et senere studie viser at optimalisering av prosjekteringsforutsetningene kan ha en direkte påvirkning på rundt 33% av avfallsgenereringen. Faktorer det bør tas høyde for når man vil oppnå en reduksjon av denne størrelsesorden er materialvalg, utforming, størrelse og kompleksitet (Meshref, Elkasaby, & Farid, 2023).

Tidligfase prosjektering

Kanskje noe av årsaken til manglende fokus på prosjekteringsavfall i tidligfase prosjektering er manglende kunnskap hos de prosjekterende? For å forstå hvordan prosjekteringsavfallet oppstår er det viktig å kjenne til prosessene på byggeplassen (Osmani, Glass, & Price, Architects’ perspectives on construction waste reduction by design, 2008). Manglende kompetanse gjør det utfordrende å etablere realistiske måltall for avfallsreduksjon som kan følges opp gjennom prosjekteringen. Ideelt sett bør byggherre og prosjekteringsgruppen etablere nevnte måltall allerede i konseptfasen, for så å følge opp ytelsen i henhold til dette gjennom hele prosjekteringsperioden. Det sagt: En årsak til at avfallsstudier historisk sett ikke blir gjennomført i skisseprosjektfasen er mangelen på underlag i form av nøkkeltall (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013)


Fasenormen «Neste Steg» ble lansert i Norge i 2015. Denne legger opp til designfrys ved hver faseslutt, som etterlyst i Osmanis forskning fra 2013 (Bygg 21, 2023) (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).


Implementering av «Neste Steg» tilnærmingen i prosjekter vil kunne bidra til å eliminere noen av de kjente indikatorene på dårlig kvalitet i prosjekteringsledelsen og med det bidra til å redusere mengden prosjekteringsavfall i prosjektene. (Rounce, 1998) har definert indikatorene det her er snakk om som følger:

·         Sent/manglende prosjekteringsunderlag

·         Gjentakende omprosjekteringer eller revisjoner av arbeidsunderlag

·         Omfanget av «brannslukking» i prosjekteringsfasen

·         Samarbeidsklimaet på tvers av prosjektet

·         Manglende sammenheng mellom fremdriftsplanene i prosjektet

·         Feilvurdere arbeidsomfanget i produksjonen av arbeidsunderlag

·         Upresist målbilde ved oppstart prosjektering

·         Sløsing i prosessen, som medfører lavere inntjening

I det videre går Rounce over til å identifisere faktorer i prosjekteringsprosessen som bidrar til sløsing. Blant disse nevner han spesielt følgende:

·         Prosjekteringsprosessen ligger for tett opp til kontrahering- og byggefasene

·         Grunnlaget for prosjekteringen er teknisk sett ikke tilstrekkelig detaljert

·         Manglende koordinering mellom de prosjekterende fagene og/eller med entreprenører

·         Dårlig samarbeidsmiljø mellom entreprenør og prosjekteringsgruppen

·         Kostnader relatert til endringshåndtering

·         Uklar ansvarsfordeling i oppfølgingsfasen

·         Entreprenørens opprettingskostnader grunnet ovennevnte faktorer

Så hvilke tiltak kan gjøres på prosjekteringskontoret for å oppnå en reduksjon i prosjekteringsavfall? Flere kilder (Lu, Webster, Che, Zhang, & Chen, 2017) og (Meshref, Elkasaby, & Farid, 2023) foreslår at det settes søkelys på følgende elementer:

1.       Standardisering av løsninger og dimensjoner

2.       Prosjektere byggbare løsninger

3.       Fleksibilitet og elastisitet

4.       Forberede for demontering

5.       Tverrfaglig koordinering ved hjelp av BIM

Samhandling og kommunikasjon

Manglende samhandling mellom byggherre, arkitekt og resten av prosjekteringsgruppen er identifisert som en indirekte årsak til generering av prosjekteringsavfall (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). Den optimale verdiskapningen i prosjektene får vi ved å integrere, kommunisere og samarbeide effektivt med alle prosjektdeltagere gjennom hele prosjekteringsprosessen. Dette vil også bidra til å redusere mengden prosjekteringsavfall i prosjekter dersom det foretas strukturerte tverrfaglige gjennomganger som en integrert del av prosjekteringsprosessen. Det å omforene løsningene med alle parter allerede tidlig i prosessen vil redusere behovet for omprosjektering senere, og med det også bidra til å få et bedre grep om byggherrens ønsker (Liu, Osmani, Demian, & Baldwin, A BIM-aided construction waste minimisation framework, 2015) (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022). Effektiv samhandling etableres best ved å skape en lagfølelse på tvers av prosjektet, noe man kan få til dersom man skaper et godt klima for kommunikasjon der kreative innspill og alternative løsninger danner grunnlaget for gjennomarbeidede beslutninger (Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020).


Forskningsprosjektet MinTre utføres i samarbeid med Norges forskningsråd og har som mål å redusere mengden treavfall på byggeplass med 40 prosent.♻️  Deltagerne i forskningsgruppen er Ø.M. Fjeld, LINK Arkitektur, Optimera AS, Omtre, Statsbygg, Kongsvinger kommune, Sør-Odal kommune, Klosser Innovasjon, OsloMet – storbyuniversitetet, SINTEF Community og Multiconsult


Forskningsartikler det er referert til over:

Liu, Z., Osmani, M., Demian, P., & Baldwin, A. (2015). A BIM-aided construction waste minimisation framework.Automation in Construction, 1-23.

Lu, W., Webster, C., Che, K., Zhang, X., & Chen, X. (2017). Computational Building Information Modelling for construction waste. Renewable and Sustainable Energy Reviews, 587-595.

Meshref, A. N., Elkasaby, E. A., & Farid, A. A. (2023). Reducing construction waste in the construction life cycle of industrial projects during design phase by using system dynamics. Journal of Building Engineering, 106302.

Osmani, M. (2013). Design waste mapping: a project life cycle approach. Proceedings of the ICE – Waste and Resource Management (ss. 114-127). Institution of Civil Engineers.

Osmani, M., Glass, J., & Price, A. (2008). Architects’ perspectives on construction waste reduction by design. Waste Management 28, 1147 – 1158.

Othman, A. A., & Abdelrahim, S. M. (2020). Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology, 362-377.

Othman, A. A., & El-Saeidy, Y. A. (2022). Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology.

Rounce, G. (1998). Quality, waste and cost considerations in architectural building design management. International Journal of Project Management, 123-127.

Kontakt

Edward Aas, prosjektleder

2024 © MinTre | Levert av Gnist Media
Skroll til toppen