Artikkelforfatter: Gro Overn Mansford, Bærekraftig prosjekteringsleder i Multiconsult
Beslutninger som tas både under prosjekteringsfasen og i byggefase påvirker avfallsmengdene på byggeplass. Valgt kontraheringsmodell, og ikke minst innholdet i spesifikasjoner og kontraktsdokumenter, vil ha en direkte påvirkning på om avfallsminimering får fokus i prosjektet. Tidlig leverandørinvolvering er også en faktor som bidrar til økt kvalitet i sluttproduktene samtidig som mengden prosjekteringsavfall reduseres i alle prosjektets faser.
Litteraturen gjør det klart at beslutninger som tas både under prosjekteringsfasen og i byggefase påvirker avfallsmengdene på byggeplass (Lu, Webster, Che, Zhang, & Chen, 2017). Det ble tidlig dokumentert at det å velge prefabrikkerte bygningsdeler vil redusere mengden avfall på byggeplass, da prefabrikasjon gir bedre kontroll på både avfallsgenerering og produksjonsskader. Bruk av prefabrikkerte bygningsdeler setter imidlertid høyere krav til tidlig koordinering og «frys» av prosjekterte løsninger (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013). Ved bruk av dagens teknologi er trolig avfallsmengden i prefabrikkerte bygg rundt 25 % mindre enn i sammenlignbare prosjekter der prefabrikkerte bygningsdeler ikke benyttes. Dette gjelder for alle avfallsfraksjoner, bortsett fra farlig avfall (Hu, Chen, Fang, Zheng, & Xu, 2022).
Prosjekteringsfasen er imidlertid viktig uavhengig av valg av konstruksjonsmetode, da beslutninger som tas i denne prosjekteringsfasen påvirker byggets ytelse gjennom hele dets levetid (Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020) og (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022). Å redusere avfallsmengdene ved kilden vil medføre et behov for å sette søkelys på prosjekteringsprosessen og være klar over hvordan prosjekteringsbeslutninger tas med hensyn til konsepter, materialer og byggemetoder (Haeusler, Gardner, Yu, Oh, & Huang, 2021, Vol. 19(4)). Sett i dette lyset er det spesielt viktig å se på beslutningsprosessene i skisse- og forprosjektfasene da det er her mye av prosjekteringsavfallet oppstår (Olanrewaju & Ogunmakinde, 2020). Prosjekteringsbeslutninger som tas underveis bør være informative og presise slik at disse ikke omgjøres og på den måten bidrar til å eliminere prosjekteringsavfall. En nøkkel til å få beslutninger til å stå seg er å involvere byggherren i beslutningene underveis (Othman & Abdelrahim, Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process, 2020).
Å synliggjøre forbindelsen mellom konseptvalg og resulterende prosjekteringsavfall vil være en viktig støtte i målet om å oppnå beslutninger som minimerer prosjekteringsavfall i prosjektene våre.
I Singapore ble det på tidlig 2000-tall utviklet et avfallsestimeringsverktøy for bruk i prosjekteringsfasen. Verktøyet brukte et poengsystem til å estimere avfallsmengder for på denne måten å sette søkelys på avfallsgenerering i byggeprosjekter og samtidig oppmuntre de prosjekterende til å utarbeide og sammenligne alternative løsninger (Ekanayake & Ofori, 2004). En gruppe forskere i Australia jobber med å videreutvikle en tilsvarende løsning som kan benyttes i kombinasjon med dagens digitale prosjekteringsverktøy. Det oppdaterte verktøyet søker å formidle informasjon om prosjekteringsavfall på en måte som vil påvirke arkitektens tilnærming til konseptutviklingen og med det bidra til økt ansvarsfølelse for prosjekteringsavfallet. Målet er å etablere et verktøy som er enkelt å bruke og som ikke kompliserer prosjekteringsprosessen ytterligere (Haeusler, Gardner, Yu, Oh, & Huang, 2021, Vol. 19(4)).
Et digitalt verktøy løser imidlertid ikke alt: Britiske arkitekter uttalte allerede i 2013 at de anså at det at deres tilstedeværelse på byggeplass er blitt redusert i omfang gjennom årene også kan være en bidragsyter til mengden indirekte prosjekteringsavfall. Det ble ytret at fremtidens arkitekter vil ha liten eller ingen byggeplasserfaring og/eller kunnskap om hvordan byggearbeidene gjennomføres, og derfor vil slite med å se sammenhengen mellom deres prosjekterte løsninger og byggeprosessen – både generelt og med hensyn til avfallsgenerering (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).
Litteraturen understreker viktigheten av å etablere god samhandling mellom prosjekterende og entreprenør, da en slik dialog kan bidra til at prosjekteringsgruppen velger konstruksjonsmetoder som reduserer avfallsmengdene. Den gode dialogen er også viktig for å unngå misforståelser i produksjons- og byggefasene som kan resultere i merarbeid for entreprenøren med tilhørende sløsing med materialer (Othman & El-Saeidy, Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process, 2022).
I praksis er prosjekteringsprosessen en integrert fase der kriterier som tid, kostnader, kvalitet, sikkerhet, bærekraft, avfallsmengder og andre faktorer vurderes under ett (Lu, Webster, Che, Zhang, & Chen, 2017). Å sette av tilstrekkelig med tid til tidligfasearbeider er en nøkkel i prosjekteringsprosessen. Det er fremdeles et faktum at en rekke prosjekteringsfeil har sin opprinnelse i at prosjekteringen tildeles en for stram tidsramme og derfor ikke har rom for den nødvendige samhandling mellom partene. Dersom det settes av mer tid i tidligfase vil vurderinger av prosjekteringsavfall kunne bli en del av arkitektens prosjektering på samme måte som SHA-risikovurderinger er det. (Osmani M. , Design waste mapping: a project life cycle approach, 2013).
Forskningsprosjektet MinTre utføres i samarbeid med Norges forskningsråd og har som mål å redusere mengden treavfall på byggeplass med 40 prosent.♻️ Deltagerne i forskningsgruppen er Ø.M. Fjeld, LINK Arkitektur, Optimera AS, Omtre, Statsbygg, Kongsvinger kommune, Sør-Odal kommune, Klosser Innovasjon, OsloMet – storbyuniversitetet, SINTEF Community og Multiconsult
Forskningsartikler det er referert til over:
Ekanayake, L. L., & Ofori, G. (2004). Building waste assessment score: Design-based tool. Building and Environment, 851–861.
Haeusler, M. H., Gardner, N., Yu, D. K., Oh, C., & Huang, B. (2021, Vol. 19(4)). (Computationally) designing out waste: Developing a computational design workflow for minimising construction and demolition waste in early-stage architectural design. International Journal of Architectural Computing, 594–611.
Hu, R., Chen, K., Fang, W., Zheng, L., & Xu, J. (2022). The technology-environment relationship revisited: Evidence from the impact of prefabrication on reducing construction waste. Journal of Cleaner Production, 11.
Liu, Z., Osmani, M., Demian, P., & Baldwin, A. (2015). A BIM-aided construction waste minimisation framework. Automation in Construction, 1-23.
Lu, W., Webster, C., Che, K., Zhang, X., & Chen, X. (2017). Computational Building Information Modelling for construction waste. Renewable and Sustainable Energy Reviews, 587-595.
Meshref, A. N., Elkasaby, E. A., & Farid, A. A. (2023). Reducing construction waste in the construction life cycle of industrial projects during design phase by using system dynamics. Journal of Building Engineering, 106302.
Olanrewaju, S. S., & Ogunmakinde, O. E. (2020, December). Waste minimisation strategies at the design phase: Architects’ response. Waste Management, 323-330.
Osmani, M. (2013). Design waste mapping: a project life cycle approach. Proceedings of the ICE – Waste and Resource Management (ss. 114-127). Institution of Civil Engineers.
Osmani, M., Glass, J., & Price, A. (2008). Architects’ perspectives on construction waste reduction by design. Waste Management 28, 1147 – 1158.
Othman, A. A., & Abdelrahim, S. M. (2020). Achieving sustainability through reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology, 362-377.
Othman, A. A., & El-Saeidy, Y. A. (2022). Early supplier involvement framework for reducing construction waste during the design process. Journal of Engineering, Design and Technology.
Rounce, G. (1998). Quality, waste and cost considerations in architectural building design management. International Journal of Project Management, 123-127.